Materialer

Membran skiller litium fra magnesiumrik saltlake

Presis kontroll av porer under én nanometer ga svært høy selektivitet for litium, også i ubehandlet naturlig saltlake med mye magnesium.

Konseptillustrasjon av en finporet polymermembran som skiller litium fra magnesium i saltlake.
Illustrasjon av selektiv ionetransport gjennom en kryssbundet membran. Ikke et bilde av forsøksmembranen.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar

Små forskjeller mellom ioner blir et stort separasjonsproblem

Litium finnes i mange saltlaker sammen med store mengder andre ioner. Magnesium er spesielt krevende å skille ut fordi magnesium- og litiumioner har egenskaper som gjør at vanlige membraner ofte slipper gjennom begge.

Det er et viktig problem for direkte litiumutvinning. Hvis en membran skal hente litium effektivt fra en magnesiumrik saltlake, må den være gjennomtrengelig nok til å transportere ioner samtidig som den skiller svært presist mellom dem.

I en fagfellevurdert studie i Nature Communications viser forskere en membran der graden av kryssbinding under produksjonen brukes til å kontrollere porestørrelsen i et svært smalt område under én nanometer.

Kryssbinding finjusterer porene

Kryssbinding binder polymerkjeder sammen til et tettere nettverk. Ved å regulere hvor mye materialet kryssbindes, kunne forskerne justere størrelsen på transportkanalene i membranen.

Målet var å lage porer som utnytter forskjellene mellom litium- og magnesiumioner uten å stenge ionetransporten helt. I elektrodialyseforsøk oppnådde membranen en separasjonsfaktor for Li+/Mg2+ på opptil 6454 når masseforholdet mellom magnesium og litium var 140.

En høy separasjonsfaktor betyr at membranen favoriserer transport av litium langt sterkere enn magnesium under de aktuelle forsøksbetingelsene. Tallet er et mål på selektivitet, ikke hvor stor andel av alt litium i en innsjø som kan utvinnes i én industriell prosess.

Testet med naturlig saltlake

Laboratorieblandinger er nyttige for å isolere mekanismer, men ekte saltlake inneholder mange konkurrerende ioner som kan gjøre separasjonen vanskeligere. Forskerne testet derfor også membranen med ubehandlet naturlig saltlake.

Der var masseforholdet mellom magnesium og litium 87, og flere andre ioner var til stede. Likevel holdt Li+/Mg2+-separasjonsfaktoren seg over 1200.

Forskerne produserte dessuten en membran på 25 × 35 centimeter og rapporterte stabil ytelse gjennom 15 dager med gjentatt drift. Det er relevant fordi membranteknologier som bare fungerer på svært små prøver kan møte nye problemer når arealet økes.

Et steg mot mer selektiv litiumutvinning

Resultatene viser at selve strukturen i membranen kan finjusteres nok til å skille ioner som er vanskelige å separere med konvensjonelle membraner. Strategien kan derfor være interessant for litiumutvinning fra ressurser der høyt magnesiuminnhold ellers kompliserer prosessen.

Men studien er ikke en demonstrasjon av et ferdig kommersielt litiumanlegg. En industriell prosess må også vurderes ut fra blant annet gjennomstrømning, levetid over langt lengre perioder, energibruk, membrankostnad, forbehandling og hvordan hele prosesskjeden håndterer de andre stoffene i saltlaken.

Det sentrale fremskrittet er mer avgrenset: ved å bruke kryssbinding som en presis kontrollknapp for porer under én nanometer har forskerne demonstrert høy litium-magnesium-selektivitet i både krevende modellblandinger og naturlig saltlake, samtidig som membranen kunne produseres i et vesentlig større format enn små laboratorieprøver.

Kilder

← Tilbake til alle nyheter