Tynne polymerlag kan styre hvordan de reagerer på sirkulærpolarisert lys
Forskere ved RIKEN har bygget en optisk spiral ved å vri og stable ultratynne polymerfilmer. Lagretning, avstand og doping gir kontroll over responsen fra synlig lys til nærinfrarødt.
·4 min lesing
Konseptillustrasjon av rotert lagstabling og sirkulærpolarisert lys. Ikke et fotografi, mikroskopibilde eller måleresultat fra studien.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar
En polymer trenger ikke selv å være speilsymmetrisk ulik for å inngå i et materiale som skiller mellom venstre- og høyredreid lys. Forskere ved det japanske forskningsinstituttet RIKEN har laget tynne, spiralformede flerlagsfilmer ved å stable orienterte polymerlag og vri underlaget mellom hvert lag.
RIKEN presenterte resultatet 10. november 2026. Studien ble publisert i det fagfellevurderte tidsskriftet ACS Nano 6. november. Nyheten gjelder en dokumentert metode for å utforme lysrespons, ikke et ferdig optisk produkt.
En spiral bygget av flate lag
Forskerne brukte halvledende polytiofen, en polymer der molekylkjedene i hvert enkelt lag ligger orientert i samme retning. Filmene ble først dannet på en væskeoverflate og deretter overført til et underlag. Ved å dreie underlaget en kontrollert vinkel for hvert nye lag oppstod en spiralstruktur gjennom tykkelsen.
Metoden gjør det mulig å endre spiralens dreieretning, avstand mellom de orienterte lagene og antall lag. I demonstrasjonen ble lagene også overført til et underlag med en side på 25 millimeter. Det betyr ikke at forskerne har demonstrert industriell masseproduksjon.
Velger mellom venstre- og høyredreid lys
Sirkulærpolarisert lys har et elektrisk felt som roterer i den ene eller andre retningen. En spiralformet struktur kan absorbere disse to variantene forskjellig. Forskerne målte sirkulær dikroisme, altså forskjellen i absorpsjon, og fant at signalet skiftet fortegn når de snudde spiralens dreieretning.
Forsøkene viste en tydelig respons i synlig lys. Ved å dope polymeren, slik at dens optiske egenskaper endres, fikk forskerne også en respons i det nærinfrarøde området. Transparente mellomlag av polystyren gjorde det mulig å justere avstanden i spiralen og forsterke responsen.
Simuleringer stemte med målingene
Forskerne brukte optiske simuleringer til å forutsi hvordan dreievinkel og avstand mellom lagene påvirker responsen. For blant annet femlagsstrukturer samsvarte de beregnede spektrene godt med målingene. Det gjør metoden interessant som et designverktøy, ikke bare som en enkelt materialprøve.
Mulige bruksområder omfatter tynnere komponenter for polarisasjonsfølsom optikk og analyse av kirale molekyler. Studien viser imidlertid materialets optiske egenskaper i kontrollerte forsøk. Den dokumenterer ikke et ferdig sensorprodukt, kommersiell holdbarhet eller en forbedring som gjelder alle bølgelengder.
Ved å strekke to atomtynne grafenlag som er vridd mot hverandre, har forskere målt en elektrisk respons mer enn hundre ganger så følsom som i vanlige metaller. Metoden gir et nytt verktøy for å studere kvantematerialer.
En ny studie viser at en integrerende kule kan gjøre uregelmessige lysmønstre til svært presise spektralmålinger. Forskerne rapporterer rundt 80 ganger bedre oppløsning enn tidligere speckle-spektrometre.