Lysspredning gir spektrometer med oppløsning på seks femtometer
En ny studie viser at en integrerende kule kan gjøre uregelmessige lysmønstre til svært presise spektralmålinger. Forskerne rapporterer rundt 80 ganger bedre oppløsning enn tidligere speckle-spektrometre.
·4 min lesing
Konseptillustrasjon av prinsippet i speckle-spektrometeret, ikke et fotografi eller måleresultat fra studien.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar
Når laserlys spres mange ganger, oppstår et kornete mønster av lyse og mørke punkter. Slike mønstre kan virke tilfeldige, men små endringer i lysets bølgelengde endrer dem på målbare måter. Nå har forskere brukt denne effekten til å bygge et spektrometer med svært høy oppløsning.
Studien ble publisert i Nature Communications 7. november. Ved en bølgelengde på 780 nanometer rapporterer forskerne en oppløsning på seks femtometer, eller 0,000006 nanometer. Det tilsvarer omtrent tre megahertz i frekvens og en oppløsningsevne på 1,3 × 10⁸.
En kule som lar lyset ta mange veier
Et spektrometer skiller mellom ulike bølgelengder i lys. I et speckle-spektrometer brukes et mønster av interferens fra spredt lys som en slags signatur for lysets spektrale innhold. Tidligere slike instrumenter har typisk hatt begrenset oppløsning sammenlignet med de mest presise laboratoriemetodene.
Forskerne sendte lyset inn i en integrerende kule, et hulrom som sprer lyset gjentatte ganger. De mange forskjellige lysveiene gjør interferensmønsteret svært følsomt for små endringer i bølgelengde. Ved å knytte mønstrene til kjente spektrale signaler kan systemet senere bruke dem til å skille mellom tettliggende frekvenser.
Den rapporterte oppløsningen er rundt 80 ganger bedre enn tidligere speckle-baserte løsninger. Dette er en sammenligning innenfor denne instrumenttypen, ikke en påstand om at alle andre spektrometre er mindre presise.
Testet på lasersignaler og rubidium
Forskerne undersøkte blant annet sidebånd laget med en elektrooptisk modulator. De utledede signalstyrkene avvek med høyst én prosent fra forventede verdier. De målte også finstrukturen i en optisk overgang hos rubidium-85, der spektrene avvek med høyst 3,7 prosent fra målinger referert mot en separat bølgelengdemåler.
Disse forsøkene viser at den høye oppløsningen kan brukes til mer enn å skille mellom to idealiserte lysfrekvenser. Samtidig er tallene knyttet til forskernes konkrete oppsett og måleforhold. De dokumenterer ikke et ferdig masseprodusert instrument eller samme ytelse under alle forhold.
Mulig betydning for presisjonsmålinger
Metoden kan bli relevant for atomspektroskopi, lasersystemer og fotoniske måleteknikker som krever at svært små frekvensforskjeller kan skilles fra hverandre. Den bruker spredning, noe som vanligvis betraktes som en utfordring, som selve måleprinsippet.
Veien videre er å undersøke hvor stabil og praktisk metoden er utenfor forskernes laboratorieoppsett. Studien demonstrerer en ny mulighet for speckle-spektroskopi, ikke at den erstatter alle etablerte høyoppløselige spektrometre.
Ved å strekke to atomtynne grafenlag som er vridd mot hverandre, har forskere målt en elektrisk respons mer enn hundre ganger så følsom som i vanlige metaller. Metoden gir et nytt verktøy for å studere kvantematerialer.
Forskere ved RIKEN har bygget en optisk spiral ved å vri og stable ultratynne polymerfilmer. Lagretning, avstand og doping gir kontroll over responsen fra synlig lys til nærinfrarødt.