Små strekk gir uvanlig store motstandsendringer i vridd grafen
Ved å strekke to atomtynne grafenlag som er vridd mot hverandre, har forskere målt en elektrisk respons mer enn hundre ganger så følsom som i vanlige metaller. Metoden gir et nytt verktøy for å studere kvantematerialer.
·4 min lesing
Konseptillustrasjon av mekanisk strekk i vridd tolagsgrafen. Ikke et mikroskopibilde, en måling eller et diagram fra studien.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar
En ny måte å undersøke et kvantemateriale på
To lag grafen, hvert bare ett atom tykt, kan få helt andre elektroniske egenskaper når det ene laget vris litt i forhold til det andre. Nær en vridningsvinkel på 1,1 grader, ofte kalt den magiske vinkelen, kan elektronene samhandle særlig sterkt. Materialet har derfor blitt en viktig forsøksplattform for å forstå blant annet superledning og andre kollektive kvantetilstander.
Forskere ved University of Washington og samarbeidende institusjoner rapporterer nå at de kan bruke kontrollert mekanisk strekk til å påvirke den elektriske motstanden i slike grafenstrukturer. Studien, «Giant elastoresistance in magic-angle twisted bilayer graphene», ble publisert i Science 12. november 2026. Forskningsresultatene hadde tidligere vært tilgjengelige som forhåndstrykk fra mai 2025.
Strekk som kan justeres under målingen
Når to grafenlag legges oppå hverandre med en liten vridning, dannes et større geometrisk mønster, et såkalt moirémønster. Selv små endringer i lagets form kan påvirke hvordan elektronene beveger seg. Slike deformasjoner har tidligere ofte vært en utilsiktet del av prøvefremstillingen, og derfor vanskelige å skille fra andre effekter.
Forskerne koblet grafenprøvene til en innretning som utvider seg eller trekker seg sammen når en elektrisk spenning påføres. Dermed kunne de endre strekket gradvis langs én retning mens de målte elektrisk transport. Denne kontrollerte påvirkningen gir en ekstra forsøksvariabel ved siden av blant annet vridningsvinkel, elektrontetthet og temperatur.
Mer enn hundre ganger metallenes følsomhet
Rundt den magiske vinkelen fant forskerne en svært sterk elastoresistiv respons: hvor mye den elektriske motstanden endrer seg relativt til den påførte deformasjonen. Den såkalte gauge-faktoren var mer enn to størrelsesordener høyere enn i konvensjonelle metaller, altså over hundre ganger så stor. Dette betyr ikke at selve motstanden nødvendigvis ble hundre ganger høyere, men at den reagerte langt sterkere på strekket.
Responsen var avhengig av hvor mange elektrontilstander som var fylt, og av temperaturen. I enkelte områder viste den en temperaturavhengighet som lignet Curie–Weiss-oppførsel, der responsen øker kraftig ved avkjøling. Forskerne diskuterer blant annet elektroniske nematiske fluktuasjoner og fluktuasjoner i elektronenes interne frihetsgrader som mulige forklaringer. Studien fastslår ikke entydig hvilken mikroskopisk mekanisme som dominerer.
Et forskningsverktøy, ikke en ferdig komponent
Det nye grepet er særlig interessant fordi strekk påvirker selve geometrien som elektronene opplever. Når responsen blir så stor, kan målinger under kontrollert deformasjon gi ny innsikt i hvordan kollektive elektroniske tilstander oppstår og endres. Forskerne ønsker å gjøre metoden lettere å gjenta og undersøke om den kan brukes på flere atomtynne materialer.
Resultatet demonstrerer ikke en ny superleder, superledning ved romtemperatur eller en ferdig elektrisk sensor. Den store responsen ble observert i spesiallagde prøver under kontrollerte laboratorieforhold, med særlig sterke effekter ved lave temperaturer. Fremskrittet er først og fremst at forskere nå kan bruke mekanisk strekk som et presist verktøy for å utforske et komplisert kvantemateriale.
Forskere ved RIKEN har bygget en optisk spiral ved å vri og stable ultratynne polymerfilmer. Lagretning, avstand og doping gir kontroll over responsen fra synlig lys til nærinfrarødt.
En ny studie viser at en integrerende kule kan gjøre uregelmessige lysmønstre til svært presise spektralmålinger. Forskerne rapporterer rundt 80 ganger bedre oppløsning enn tidligere speckle-spektrometre.