Materialer

Infrarød sensor dyrkes direkte på lesebrikken

Forskere har fremstilt bly-sulfid-detektorer direkte på elektronikken som leser dem ut. En 640 × 512-pikslers prototype tok infrarøde bilder uten separat bonding av detektorlaget.

Konseptillustrasjon av et bly-sulfid-detektorlag direkte på en elektronisk lesebrikke for infrarød avbildning.
Illustrasjon av monolittisk integrasjon av PbS-detektorer på en lesebrikke. Ikke forskernes faktiske bildebrikke.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar

Hopper over et eget produksjonstrinn

Infrarøde kameraer består vanligvis av et detektorlag som registrerer strålingen og en separat lesebrikke som behandler signalene fra pikslene. De to delene må deretter kobles sammen med en prosess som øker kompleksiteten i produksjonen.

I en fagfellevurdert studie i Nature viser forskere en annen vei. De har dyrket det infrarøde halvledermaterialet bly-sulfid, PbS, direkte på en ferdig readout integrated circuit, eller ROIC. Metoden kalles monolithic in situ integration, forkortet MISI.

I stedet for høytemperaturvekst bruker prosessen en vannbasert løsning ved romtemperatur. Forskerne regulerte kjemien rundt blyionene og reduserte forstyrrelser under krystallveksten slik at PbS kunne danne svært velordnede filmer direkte på elektronikken under.

Fra løsning til infrarødt kamera

Filmene var tilnærmet enkeltkrystallinske og viste jevne egenskaper over både wafer- og pikselnivå. Forskerne målte en ladningsbærertetthet på omtrent 2 × 10^15 per kubikkcentimeter og en mobilitet på 124 kvadratcentimeter per voltsekund.

Ved å dope PbS-materialet med antimon laget teamet fotodioder med en spesifikk detektivitet på 4,4 × 10^11 Jones ved en bølgelengde på 2,5 mikrometer. I studien ligger dette over ytelsen forskerne oppgir for kommersielle InGaAs-detektorer ved samme bølgelengde.

Det betyr ikke at PbS-kameraet er bedre enn eksisterende InGaAs-kameraer på alle områder. Detektivitet er ett ytelsesmål, og komplette kamerasystemer må også vurderes ut fra blant annet støy, hastighet, stabilitet, produksjonsutbytte og kostnad.

640 × 512 piksler

Forskerne stoppet ikke ved enkeltstående fotodioder. De bygget et fokalplan med 640 × 512 piksler og brukte det til å ta tydelige infrarøde bilder. Dermed demonstrerte de at vekstmetoden kan fungere over en hel bildebrikke, ikke bare i små teststrukturer.

Teamet dyrket også detektorene direkte på fleksible lesebrikker. Det viser at metoden ikke nødvendigvis er bundet til en flat og stiv sensorplattform.

En sentral fordel ved konseptet er selve integrasjonen. Hvis detektorlaget kan fremstilles direkte på lesekretsen, kan man i prinsippet unngå bonding-trinnet mellom to separat produserte komponenter. Forskerne beskriver derfor metoden som en mulig vei mot mer skalerbar produksjon av avanserte optoelektroniske sensorer.

Lovende produksjonsmetode, ikke ferdig masseproduksjon

Studien viser en fungerende infrarød bildebrikke, men den demonstrerer ikke en kommersiell masseproduksjonslinje. At prosessen foregår ved romtemperatur og direkte på eksisterende elektronikk gjør den interessant for videre skalering, men produksjonsutbytte, langtidsstabilitet og kostnader må fortsatt vurderes i industriell skala.

Materialvalget har også en praktisk begrensning: PbS inneholder bly. Eventuell storstilt bruk må derfor håndtere materialet og avfallsstrømmer på en forsvarlig måte.

Resultatet er først og fremst et nytt svar på et produksjonsproblem. I stedet for å lage detektoren og lesekretsen hver for seg og deretter forsøke å koble dem perfekt sammen, viser forskerne at selve detektormaterialet kan vokse på elektronikken som skal lese det ut. Det kan åpne en annen produksjonsvei for infrarøde kameraer dersom metoden lar seg overføre fra laboratoriet til industriell skala.

Kilder

← Tilbake til alle nyheter