En ny fototransistor kombinerer transistor- og skredforsterkning ved lav spenning og kan drive en lysdiode direkte fra svært svakt infrarødt lys.
·4 min lesetid
Illustrasjon av infrarød deteksjon og elektrisk drevet utsending av synlig lys. Ikke et bilde fra forsøket.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar
Fra usynlig infrarødt til synlig lys
Infrarødt lys kan registreres med sensorer, men å gjøre svært svake infrarøde signaler direkte om til synlig lys er krevende. Tradisjonelle optiske metoder for såkalt oppkonvertering kan trenge kraftig optisk pumping og relativt store krystaller.
I en fagfellevurdert studie i Nature Photonics demonstrerer forskere en annen tilnærming. De bruker en fototransistor av indium-gallium-arsenid og indiumfosfid, InGaAs/InP, til å registrere infrarødt lys, forsterke det elektriske signalet og drive en ravfarget lysdiode.
Resultatet er en kompakt halvlederbasert kjede der det svake infrarøde signalet blir til synlig lys uten at en separat optisk pumpekilde står for selve oppkonverteringen.
To typer forsterkning arbeider sammen
Fototransistoren er konstruert slik at vanlig transistorforsterkning og skredforsterkning påvirker hverandre gjennom en intern positiv tilbakekobling. Ved skredforsterkning får ladningsbærere nok energi i et sterkt elektrisk felt til å skape flere ladningsbærere, slik at strømmen øker kraftig.
Forskerne rapporterer en gjennombruddsspenning helt ned mot 1,4 volt. Den lave spenningen er viktig fordi tidligere halvlederbaserte løsninger har hatt problemer med å kombinere høy infrarød følsomhet, stor forsterkning og lav driftsspenning samtidig.
Fotostrømmen fra transistoren var sterk nok til å drive den ravfargede lysdioden direkte i forsøksoppsettet.
Synlig lys fra signaler nær nattglød
I en demonstrasjon brukte forskerne infrarødt lys med en intensitet på bare 6,4 nanowatt per kvadratcentimeter. De beskriver dette som nær nivået til naturlig nattglød.
Ved denne inngangsintensiteten produserte systemet synlig lys som i studiens sammenligning var mer enn 17 000 ganger lysere enn det innkommende infrarøde lyset.
Tallet betyr ikke at systemet lager 17 000 ganger mer energi enn det mottar fra lyset. Fototransistoren og lysdioden er elektrisk drevet, og resultatet beskriver lysstyrkeforsterkningen i den demonstrerte oppkonverteringen. Det er derfor ikke en passiv omforming der energien utelukkende kommer fra de infrarøde fotonene.
En mulig vei mot lettere nattsyn
Forskerne peker på direkte nattsyn som en mulig anvendelse. I stedet for et tradisjonelt system som registrerer infrarødt lys, behandler et elektronisk bilde og viser det på en skjerm, kan en framtidig oppkonverterende flate i prinsippet gjøre infrarødt lys synlig nærmere selve detektoren.
Den lave driftsspenningen og halvlederarkitekturen gjør derfor teknikken interessant for kompakte og potensielt bærbare systemer. Forskerne nevner også medisinsk avbildning og optogenetikk som områder der infrarød-til-synlig oppkonvertering kan være nyttig.
Men studien demonstrerer en komponentarkitektur, ikke ferdige nattsynsbriller. Et praktisk bildesystem vil kreve mange detektorelementer, optikk, elektrisk integrasjon og kontroll over blant annet oppløsning, støy, effektivitet og produksjon i større skala.
Det sentrale resultatet er derfor mer grunnleggende: forskerne viser at en lavspent fototransistor kan bruke intern tilbakekobling mellom to forsterkningsmekanismer til å hente et sterkt elektrisk signal ut av svært svakt infrarødt lys og drive en synlig lysdiode direkte. Det gir en ny komponentvei for å gjøre infrarødt lys synlig uten den kraftige optiske pumpingen som mange tradisjonelle oppkonverteringsmetoder trenger.
Ved å strekke to atomtynne grafenlag som er vridd mot hverandre, har forskere målt en elektrisk respons mer enn hundre ganger så følsom som i vanlige metaller. Metoden gir et nytt verktøy for å studere kvantematerialer.
Forskere ved RIKEN har bygget en optisk spiral ved å vri og stable ultratynne polymerfilmer. Lagretning, avstand og doping gir kontroll over responsen fra synlig lys til nærinfrarødt.
En ny studie viser at en integrerende kule kan gjøre uregelmessige lysmønstre til svært presise spektralmålinger. Forskerne rapporterer rundt 80 ganger bedre oppløsning enn tidligere speckle-spektrometre.