Helse og bioteknologi

Ny mikroskopi gjenskaper 3D-bilder gjennom spredende vev

Volumetrisk spredningsmikroskopi bruker informasjonen i spredt fluorescenslys til å rekonstruere tredimensjonale strukturer uten mekanisk skanning eller bølgefrontmåling.

Konseptillustrasjon av fluorescenslys som spres i vev og brukes til å rekonstruere en tredimensjonal struktur.
Illustrasjon av prinsippet bak volumetrisk spredningsmikroskopi. Ikke forskernes faktiske måledata.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar

Når vevet blander lyset

Fluorescensmikroskopi kan vise celler og strukturer med høy kontrast, men biologisk vev gjør jobben vanskelig. Når lys beveger seg gjennom vev, blir det spredt i mange retninger. Dermed går noe av informasjonen om hvor lyset kom fra og hvilken retning det hadde tapt eller blandet sammen.

Problemet blir særlig tydelig når forskere vil rekonstruere et tredimensjonalt volum. Metoder som forsøker å korrigere for spredningen kan kreve komplisert optikk, måling av bølgefronten eller mekanisk skanning gjennom prøven.

I en fagfellevurdert studie i Nature Communications presenterer forskere nå volumetrisk spredningsmikroskopi, eller VSM, som angriper problemet på en annen måte: den bruker mønstrene i det spredte lyset som en del av informasjonen som trengs for å bygge opp volumet igjen.

Flere vinkler i ett optisk oppsett

VSM deler opp åpningen i Fourier-planet slik at systemet registrerer fluorescenslyset fra flere vinkler. Det spredte lyset danner komplekse speckle-mønstre, men mønstrene inneholder fortsatt informasjon om prøvens tredimensjonale struktur.

En beregningsmetode analyserer disse dataene med adaptiv, egenskapsbasert korrigering av spredningen og justerer informasjonen fra de ulike delåpningene mot hverandre. Resultatet er en rekonstruert 3D-fremstilling av fluorescerende strukturer inne i det spredende materialet.

Forskerne beskriver systemet som skannefritt. Det trenger verken mekanisk skanning gjennom volumet eller direkte måling av bølgefronten, og den optiske arkitekturen bygger videre på et relativt enkelt epi-fluorescensoppsett.

Testet fra modellprøver til hele embryoer

Forskerne prøvde VSM i flere typer prøver for å undersøke om metoden fungerer når spredningen blir biologisk og strukturelt kompleks.

Demonstrasjonene omfattet kunstige modellprøver, konstruerte cellesystemer, vev tatt ut fra modeller med volumetrisk muskeltap og intakte Xenopus-embryoer. Ifølge studien bevarte rekonstruksjonene den romlige oppløsningen samtidig som den optiske seksjoneringen og den kvantitative nøyaktigheten ble forbedret under sterke spredningsforhold.

Det er viktig fordi en metode som bare fungerer i en enkel gjennomsiktig prøve ikke nødvendigvis beholder ytelsen når lyset må gjennom lagdelt eller fullt innkapslende biologisk vev. Forskerne rapporterer at VSM kunne håndtere begge typer spredningsmiljøer over et stort synsfelt.

Spredning blir en del av signalet

Det mest interessante prinsippet er at spredt lys ikke bare behandles som støy som må fjernes. VSM forsøker i stedet å bevare den vinkelavhengige informasjonen som fortsatt ligger kodet i det spredte lyset og bruke den i rekonstruksjonen.

Det gjør ikke vev optisk gjennomsiktig, og studien viser heller ikke et ferdig klinisk bildesystem. Forsøkene er forskningsdemonstrasjoner i modellprøver, konstruerte cellesystemer, vev utenfor kroppen og Xenopus-embryoer.

Resultatet er derfor best forstått som en ny mikroskopimetode: en kombinasjon av relativt enkel optikk og beregningsbasert rekonstruksjon som kan gjøre tredimensjonal fluorescensavbildning mer praktisk i prøver der lysspredning ellers skjuler strukturen.

Kilder

← Tilbake til alle nyheter