Kvantegass nådde 9,7 pikokelvin på Kinas romstasjon
Et forsøk på Tiangong målte en rekordlav ekvivalent temperatur på 9,7 pikokelvin og fulgte atomskyens frie utvidelse i sju sekunder.
·4 min lesing
Konseptillustrasjon av en optisk fanget kvantegass. Ikke et faktisk bilde eller en måling fra Tiangong-forsøket.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar
En sky av rubidiumatomer på Kinas romstasjon Tiangong har nådd en rapportert ekvivalent temperatur på 9,7 pikokelvin. Det tilsvarer 9,7 billiondeler av én kelvin over det absolutte nullpunktet, målt gjennom hvor langsomt atomskyen utvider seg.
Resultatet ble publisert 5. november i tidsskriftet Science og omtalt av Peking-universitetet 6. november. Forskerne rapporterer en ny rekord for denne typen ultrakald atomgass, men tallet beskriver ikke temperaturen i hele romstasjonen eller i utstyret rundt atomene.
Omtrent 20 000 atomer i en felles kvantetilstand
Forskerne laget et Bose–Einstein-kondensat av rundt 20 000 rubidiumatomer. I et slikt kondensat kan mange atomer beskrives av en felles kvantetilstand, noe som gjør gassen nyttig for å undersøke kvantefenomener.
Atomene ble fanget og avkjølt ved hjelp av laserlys og fordampningskjøling. Deretter ble de overført til en romsligere optisk felle med svakere innestenging. Ved å måle hvordan skyen utvidet seg etter frigjøring, kunne forskerne beregne den svært lave bevegelsesenergien.
Den rapporterte verdien er 9,7 pikokelvin, med et usikkerhetsintervall fra 7,0 til 12,9 pikokelvin. Det er en ekvivalent temperatur utledet fra ekspansjonen, ikke en vanlig direkte måling av termodynamisk temperatur.
Sju sekunder til å observere skyen
Forskerne fulgte atomskyens frie utvidelse i sju sekunder. Til sammenligning beskriver de en tidligere rekord på 38 pikokelvin med to sekunders ekspansjonstid i et falltårn på jorden. Et tidligere forsøk på Den internasjonale romstasjonen rapporterte rundt 52 pikokelvin.
I mikrogravitasjon blir ikke atomskyen trukket ned i fellen på samme måte som i et laboratorium på bakken. Det gir bedre muligheter til å bruke svake optiske feller og observere en langsom utvidelse over lengre tid.
Forsøket viser også at en optisk dipolfelle kan brukes til å lage et Bose–Einstein-kondensat under mikrogravitasjon. Slike feller kan gi mer fleksibel kontroll over atomene enn enkelte magnetiske løsninger.
En plattform for nye målinger, ikke et ferdig instrument
Svært kalde og langsomt bevegelige atomer kan gi forskere mer tid til å studere kvantesystemer. På lengre sikt kan metoden brukes i kvantesimulering og atominterferometre, der bølgeegenskapene til atomer utnyttes til presisjonsmålinger.
Studien demonstrerer imidlertid først og fremst en ny temperatur- og observasjonsgrense i et bestemt eksperiment. Den dokumenterer ikke allerede forbedrede gravitasjonsmålinger eller et ferdig kvantesensorsystem. Slike anvendelser må undersøkes i egne forsøk.
Et eksperiment publisert i Nature viser posisjonsverifisering basert på en Bell-test over et kvantenettverk. Resultatet er lovende, men sikkerhetsdemonstrasjonen gjelder en avgrenset trusselmodell.
To studier publisert 16. november viser at automatisk kvantefeilretting kan beskytte en logisk kvantebit lenger enn systemets beste fysiske kvantebit. Den ene rapporterer 2,0 millisekunders levetid, 18 prosent over referansen.
Forskere har laget et porøst krystallmateriale der lys danner elektronpar med kontrollert spinnpolarisering. Spinnresponsen endres med løsemiddelet rundt materialet, et mulig første steg mot kjemisk følsomme kvantesystemer.