Kvanteteknologi

Kvantegass nådde 9,7 pikokelvin på Kinas romstasjon

Et forsøk på Tiangong målte en rekordlav ekvivalent temperatur på 9,7 pikokelvin og fulgte atomskyens frie utvidelse i sju sekunder.

Konseptillustrasjon av en ultrakald atomsky i en optisk laserfelle under mikrogravitasjon.
Konseptillustrasjon av en optisk fanget kvantegass. Ikke et faktisk bilde eller en måling fra Tiangong-forsøket.Illustrasjon generert med OpenAI for Progress Radar

En sky av rubidiumatomer på Kinas romstasjon Tiangong har nådd en rapportert ekvivalent temperatur på 9,7 pikokelvin. Det tilsvarer 9,7 billiondeler av én kelvin over det absolutte nullpunktet, målt gjennom hvor langsomt atomskyen utvider seg.

Resultatet ble publisert 5. november i tidsskriftet Science og omtalt av Peking-universitetet 6. november. Forskerne rapporterer en ny rekord for denne typen ultrakald atomgass, men tallet beskriver ikke temperaturen i hele romstasjonen eller i utstyret rundt atomene.

Omtrent 20 000 atomer i en felles kvantetilstand

Forskerne laget et Bose–Einstein-kondensat av rundt 20 000 rubidiumatomer. I et slikt kondensat kan mange atomer beskrives av en felles kvantetilstand, noe som gjør gassen nyttig for å undersøke kvantefenomener.

Atomene ble fanget og avkjølt ved hjelp av laserlys og fordampningskjøling. Deretter ble de overført til en romsligere optisk felle med svakere innestenging. Ved å måle hvordan skyen utvidet seg etter frigjøring, kunne forskerne beregne den svært lave bevegelsesenergien.

Den rapporterte verdien er 9,7 pikokelvin, med et usikkerhetsintervall fra 7,0 til 12,9 pikokelvin. Det er en ekvivalent temperatur utledet fra ekspansjonen, ikke en vanlig direkte måling av termodynamisk temperatur.

Sju sekunder til å observere skyen

Forskerne fulgte atomskyens frie utvidelse i sju sekunder. Til sammenligning beskriver de en tidligere rekord på 38 pikokelvin med to sekunders ekspansjonstid i et falltårn på jorden. Et tidligere forsøk på Den internasjonale romstasjonen rapporterte rundt 52 pikokelvin.

I mikrogravitasjon blir ikke atomskyen trukket ned i fellen på samme måte som i et laboratorium på bakken. Det gir bedre muligheter til å bruke svake optiske feller og observere en langsom utvidelse over lengre tid.

Forsøket viser også at en optisk dipolfelle kan brukes til å lage et Bose–Einstein-kondensat under mikrogravitasjon. Slike feller kan gi mer fleksibel kontroll over atomene enn enkelte magnetiske løsninger.

En plattform for nye målinger, ikke et ferdig instrument

Svært kalde og langsomt bevegelige atomer kan gi forskere mer tid til å studere kvantesystemer. På lengre sikt kan metoden brukes i kvantesimulering og atominterferometre, der bølgeegenskapene til atomer utnyttes til presisjonsmålinger.

Studien demonstrerer imidlertid først og fremst en ny temperatur- og observasjonsgrense i et bestemt eksperiment. Den dokumenterer ikke allerede forbedrede gravitasjonsmålinger eller et ferdig kvantesensorsystem. Slike anvendelser må undersøkes i egne forsøk.

Kilder

← Tilbake til alle nyheter